Liten? Jeg? Langtifra!

Da jeg trodde livet ikke kunne bli bedre, med hauger av lekser, prøver og innleveringer og kose seg med, så fikk jeg, og klassen da, æren av å starte med lyrikk. Jeg kan ikke si at jeg jublet, hoppet opp på pulten og begynte å danse, fordi det gjorde jeg aldeles ikke! Jeg kan ærlig si at jeg aldri har vært en stor ”fan” av lyrikk, men deler av det kan faktisk være utrolig festlig. Da tenker jeg selvsagt på å lage morsomme rim og ha såkalte ”rimebattler”, der man skriver stygge ting om hverandre ved bruk av rim, selvsagt bare på tull da:P

Lyrikk er en av de store skjønnlitterære sjangerne og man forbinder det ofte med poesi eller dikt. Lyriske tekster bruker færre ord enn f.eks. en roman til å få frem en ”fortelling”, og man må derfor tenke litt selv for å forstå handlingen. ”Å lese mellom linjene”, er det et uttrykk som sier, og dette er veldig viktig i lyrikken. For å få frem en dypere mening i diktet, bruker forfatteren ofte enkelte språklige virkemidler, først og fremst symboler. Man kan faktisk tro at diktet bare handler om en vanlig tur i parken, når den egentlig tar for seg terrorisme! Lyrikk kan også ha en viss rytme, som gjør at det minner litt om sanger.

Mauren
Liten?
Jeg?
Langt ifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv
kanskje?

Diktet jeg valgte heter Mauren(som jeg håper du fikk med deg!), og den er skrevet av Inger Hagerup. Den er gitt ut i den barnslige diktsamlingen hennes ”Så rart” i 1971. Jeg hentet det her.

Jeg valgte dette diktet, fordi det er rett og slett det første diktet jeg tenker på. Jeg hørte det da jeg var liten og da jeg gikk på barneskolen leste vi det også flere ganger, så jeg føler at jeg virkelig kjenner dette diktet, og jeg kan det faktisk helt utenat! Dette korte diktet om en maur, sier så utrolig mye om virkeligheten at, at jeg blir helt varm inni meg hver gang jeg leser det. OK da, kanskje litt overdrevent, men det er virkelig et skikkelig bra dikt, folkens!

”Mauren” er, som du ser et relativt kort dikt og verselinjene er svært korte.

Mauren i diktet er tydelig sikker på seg selv. Selv om vi vet at maur er bittebittesmå, så føler han seg ”akkurat stor nok”, som han sier selv. I en større sammenheng handler også diktet om at det er faktisk ingen som er ”større enn seg selv”, og at alle er like mye verdt, enten du er stor eller liten, pen eller stygg, eller svart eller hvit. Mauren sier også at det holder å være seg selv, og man trenger ikke å være noen man ikke er.

Så hva kan vi lære av dette diktet?: Vær deg selv, and be proud of it!

-Emil

Bildet er hentet her

Norsken blir digitalisert!

Godt nyttår alle sammen, selv om det begynner å bli en stund siden nå:P

Før jul begynte vi på en oppgave, som hadde det fancy’e navnet digital fortelling. Dette gikk ut på å skrive en fortelling eller et slags manus, om et spesielt tema vi valgte selv. Deretter skulle vi lese dette inn i et program kalt Photostory på pc’en, som om det var en lydbok, men i tillegg skulle vi legge til passende bilder og litt heftig musikk, slik at det ferdige produktet ble en helaftens spillefilm.

Jeg kom på gruppe med Magnus og Even, som viste seg å passe veldig bra. Magnus, bedre kjent som DJ Mysen eller Sandvikarevyens Lydsjef, er da en kløpper på alt som har med lyd og musikk og sånt, og Even, som er en reser på alle mulige programmer på pc’en, som Photoshop og Audacity og gudene vet hva! Jeg derimot, er ingen av delene, så det jeg kunne stille opp med var for det meste fantasi og litt skriveegenskaper, og jeg endte derfor opp med å skrive det meste av manuset.

Nå høres det kanskje ut som vi bare har gjort hver vår del av oppgaven og samlet det sammen tilslutt, men slik var det aldeles ikke. Manuset var vi ferdige med før jul og da gjenstod det ”bare” å spille inn og redigere og sånt. Torsdag, dagen før ”the grand opening”, dro vi alle tre hjem til Magnus rett fra skolen, for å gjøre ferdig prosjektet. Vi var der sånn rundt 2, så jeg og Even regnet med å være hjemme til middag, men den rakk vi ikke, for å si det sånn. 8 timer i strekk, satt vi hjemme klemt sammen i den lille sofaen til Magnus, svette og sultne! Likevel var det en utrolig morsom ettermiddag og vi la oss alle den kvelden, med krampe i magen etter å ha ledd oss til gråten gang på gang.

Fortellingen vår tar opp temaet mot og den handler om mobbeofferet Steffen, som er fullstendig forelsket i den peneste jenta på skolen, Line. Problemet er at Steffen ikke tørr å prate med henne i det hele tatt og i tillegg er Line sammen med Steffens verste mareritt, skolens største bølle, Morten. Fortellingen går over en dag av Steffens liv hvor alt avhenger av at Steffen tar til seg motet, og jeg trenger vel ikke å si mer enn at den har en god gammeldags ”happy ending”.

Det største problemet vi støtte på underveis, var stemmene. Fortellingen involverer flere kvinner/jenter, noe som betyr jentestemmer, og som du sikkert skjønner kan det bli litt vanskelig når du kun er gutter på gruppa! Problemet løste vi med å gjøre til stemmene våre selv, noe som førte til masse latter og dette førte også til at vi måtte spille inn sekvensene våre på nytt og på nytt.

Jeg synes den ferdige filmen vår ble veldig bra, noe jeg vet at Magnus og Even er enig i. Etter mye prøving og feiling fikk vi tilslutt passet til musikken og jeg må si at ”Fight-scenen” med Kill Bill musikken er virkelig noe vi, men spesielt Magnus kan være stolte av. Det er selvsagt en del detaljer som kunne vært bedre. Avslutningen vår var tydeligvis for klisjé og til tider var desibelen på replikkene til Magnus, nok til å sprenge trommehinnene til noen stakkars pensjonister som var ute på spasertur i BI-parken, eller knuse rutene i klasserommet, for den saks skyld.

Tilslutt vil jeg si litt om de andre digitale fortellingene i klassen, som for øvrig også var veldig bra. Spesielt likte jeg Linn, Marte og Kjersti sin og Bettina, Simen og Steffen sin, ikke nødvendigvis fordi fortellingene var så mye bedre enn de andre sine, men de hadde bl.a. klart å passe til musikken i forhold til det de sa, veldig bra. Dette i motsetning til noen andre grupper som hadde så høy musikk at det var nesten umulig å høre hva som ble sagt.

Alt i alt må jeg si at dette har vært en utrolig morsom oppgave og jeg håper på flere lignende i fremtiden.

-Emil

P.S. Her er filmen vår om du ønsker å ta en titt ;)

Dan Browns "Da Vinci-koden"

Den kjente kunsthistorikeren og ikonografen Robert Langdon er i Paris for å holde et foredrag, da han plutselig får vite at hans franske kollega Jacques Saunière, som han hadde et møte med tidligere samme dagen, er blitt drept. Før Saunière døde la han igjen en innviklet rebus til Langdon og sammen med kryptologen Sophie Neveu, setter de ut på en jakt etter en hemmelighet så stor at den vil komme til å forandre hele verden om den en gang kommer ut! Samtidig blir Langdon jaktet på av det franske politiet og av kirkens beste leiemorder Silas, men Robert Langdon viser seg igjen til å være mye mer enn en kjedelig historielærer.

Boken foregår altså i Paris og akkurat som Dan Browns forrige bok ”Engler og Demoner”, finner handlingen sted i løpet av bare én dag. Boka tar utgangspunkt i Leonardo Da Vincis kjente maleri ”Nattverden” og ved at fortellingen går veldig mye ut på å knekke koder, har den fått navnet Da Vinci-koden.

Dette er virkelig en av de beste bøkene jeg har lest! Brown trekker deg øyeblikkelig inn i fortellingen og du kan ikke slippe taket før du har lest det aller siste ordet. Hans enorme kunnskap om religion og symbolikk slår deg helt av banen og dette gjør at boka blir utrolig realistisk, ved at poengene hans er vanskelig for en hvermann å motbevise.

Er du den som liker bøker med uløste mysterier, samtidig som fart og spenning, er dette virkelig en bok du MÅ lese og jeg anbefaler den virkelig på det sterkeste!

-Emil
Bildet er hentet fra(19/12-08):

http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Leonardo_da_Vinci_(1452-1519)_-_The_Last_Supper_(1495-1498).jpg

Mikronovelle

”Alt du trenger er 6!” slik lød oppgaven vår om å skrive en mikronovelle og bare for å være sikker på at ingen misforstår, så er det 6 ord det er snakk om her! Disse mikronovellene gir folk muligheten til å tolke ”fortellingen” på hver sin måte og som læreren vår sa: ”det er ingen fasit”. Selv om teksten kun skulle være på 6 ord, var den faktisk litt vanskelig å skrive, men tilslutt fikk jeg jo ned et eller annet…

Min 6-ordsnovelle:
Fest. Alkohol. Bilturen hjem. Sklir. Tre.

Tja. Du kan vel kanskje gjette deg til hva denne handler om, men det er ingen komedie for å si det sånn!

Hvis dette med såkalte 6-ordsnoveller opptok deg(noe jeg tviler på), så kan du lese mer i A-magasinet.

'

-Emil

Bildet er hentet fra(6/11-08):

http://www.candysnob.com/archives/pictures/Car_crash_1.jpg

Operasjon Dagsverk 2008


På torsdag for halvannen uke siden, fikk elevene på Sandvika skole tilbudet om å delta på Operasjon Dagsverk. OD-dagen som det kalles, holdes en gang i året og går ut på at norske ungdommer skal gi en dag av sin utdanning til å tjene penger til at andre barn i verden skal ha muligheten for utdanning. Med andre ord, en fridag!:D

I år gikk pengene til et program for jenter i Bangladesh, kalt shonglap. I Bangladesh har ikke barn samme utdanningsmuligheter som her i Norge og det er jentene det går verst ut over. Jentene skal være hjemmeværende, der de passer mindre søsken, lager mat og rydder i huset, om man kan kalle det mange bor i i Bangladesh for hus da! Det verste er at de skal gjøre dette for resten av livet i tillegg, uten muligheter for å realisere sine egne drømmer, men kun: rydde, vaske, rydde, vaske, rydde… Tenk deg å leve sånn hele livet? Her i Norge, blir jo ungdommen mast høl i huet bare for å gå ut med søpla!

Shonglap gir jenter i Bangladesh en kort utdanning, som gir dem en ny verden av muligheter for dem i livet. Én dag av livet ditt er vel ikke så mye å ofre for at en annen får et helt nytt og bedre liv? Derfor er det suuuuuuuuuperviktig at dere deltar på OD-dagen. Så ut å jobb!

-Emil

Bildet er hentet fra(2/11-08):
http://62.70.59.238/Strommestiftelsen30/arch/_img/461989.jpg

Mowgli i Asfaltjunglen!

”Ta livet som det faller seg, ja ta det som det faller seg…” Denne sangen fremført så herlig av bjørnen Baloo og den spinkle gutten Mowgli ikledd en liten rød speedo er vel for det meste det jeg husker av Disneys versjon av Jungleboken. Fredag for to uker siden fikk jeg frisket opp i disse minnene da vi besøkte Det Norske Teateret for å se forestillingen Jungleboken satt opp på en litt røffere måte.

Vi ankom teateret rundt 11 og det første vi gjorde var å møte ”Dansefebervinneren” Adil, som har hovedrollen i stykket som Mowgli! Det må sies at det var ganske kult å møte denne danseren jeg hadde sett måke alle motstanderne sine av banen med sine umenneskelige triks og ”moves” på tv for noen år siden. Det som nå skjedde var at Adil fortalte oss livshistorien og da mener jeg virkelig hele kaka, for her var det ikke akkurat mangel på detaljer! Han fortalte om sin vanskelige oppvekst og vi skjønte etter hvert hvor viktig det var for han å spille rollen som Mowgli, som gjenspeilet han eget liv.

Etter en kort tur gjennom kulissene var det tid for å danse, noe jeg ikke kan si jeg hoppet opp i lufta og jublet for! Vi skulle bli delt inn i tre grupper og siden vi var tre klasser med på turen, kan du jo gjette hvordan vi ble delt inn…?! Min klasse/gruppe ble kalt ulvegruppa og vi skulle lære oss en ifølge koreografen, enkel koreografi. For meg ble ikke dette så ”enkelt” og jeg kan vel ikke si at jeg lett kommer til å bli den neste vinneren av ”So you think you can dance”. Det ble så mye hopp og sprett, venstre, høyre og opp og ned at jeg gikk helt i surr, men heldigvis var ikke jeg den eneste som slet litt. Ikke for å nevne navn, Peder, men du vil vel heller ikke bli den neste Adil! :P

Svette og blodige kom vi ut av ”dansestudioet” og fikk heldigvis litt tid til å roe ned pulsen med tre og en halv time fri før vi skulle tilbake til teateret. På denne tiden ble det bl.a. en tur på Egon der ”spis alt du vil”-kampanjen var uimotståelig, før det var tid for hovedpunktet: selve forestillingen!

Jeg har aldri vært en stor fan av teater, men etter å ha sett Jungleboken, har jeg fullstendig endret mening! De hadde tatt den gode gamle historien om Mowgli, som lever sammen med dyrene i jungelen, som de fleste av oss kjenner best fra Disney-filmen og gjort en veldig spennende vri på den. Jeg skal ikke gå så veldig inn på detaljer, men det som har skjedd er at menneskene har ødelagt byene med forurensing og. l og flytter ut mot landet. Dette tvinger dyrene inn i byene og den såkalte asfaltjungelen! I tillegg til den gode storyen var karakterene i historie gjenskapt utrolig bra. Bagheera, Baloo, apene og Shere Khan var eksempler på dette, men den karakteren som var mest enestående var slangen Kaa, som ble spilt av en litt ”småkåt” Uma Thurman-etterligning!

Det som kanskje gjorde dette teateret så appellerende til ungdom som det var, var at det var så utrolig mye bra koreografert dans og god bruk av sanger vi kunne forholde oss til. Det hjelper selvsagt også med folk som Adil som spretter rundt på scenen med saltoer og andre triks, som gir tilskuerne hakeslepp ned på knærne av beundring!

Ellers var det meste veldig proft der på Det Norske Teateret, med vindmaskiner, 2500 lyskastere og fantastiske kulisser!

Jeg håper på flere slike turer, som lett slår en vanlig skoledag 10 av 10!

- Emil

Bildet er hentet fra(31/10-08):

http://www.detnorsketeatret.no/netuser/repertoire/presentation.asp?pid=281

Nynorsk er "kjempe"gøy!

Dette utsagnet er det nok ikke mange som med hånda på hjertet kan si seg enig i og jeg er heller ikke blant dem. Likevel er det mange som er overdrevet negative til nynorsk og bruker mye tid og energi på å fortelle om hvor dårlig, kjedelig og unødvendig nynorsk er. Jeg kan nok si meg enig at nynorsk ikke er det mest spennende faget vi har på skolen og til tider kan det virke helt fullstendig unødvendig, men likevel gidder jeg ikke å bruke energi på å klage på det. Det er et fag vi må i gjennom og det gjelder å gjøre det beste ut av det, selv hvor kjedelig det er!

For min del har veien til gode karakterer i nynorsk vært å lære meg det mest grunnleggende av grammatikk og deretter bruke ordboka mye, og da mener jeg virkelig mye! Nynorsk ligger jo ikke akkurat naturlig for oss!

-Emil

Bildet er hentet fra(16/10-08): http://www.flickr.com/