Norsken blir digitalisert!

Godt nyttår alle sammen, selv om det begynner å bli en stund siden nå:P

Før jul begynte vi på en oppgave, som hadde det fancy’e navnet digital fortelling. Dette gikk ut på å skrive en fortelling eller et slags manus, om et spesielt tema vi valgte selv. Deretter skulle vi lese dette inn i et program kalt Photostory på pc’en, som om det var en lydbok, men i tillegg skulle vi legge til passende bilder og litt heftig musikk, slik at det ferdige produktet ble en helaftens spillefilm.

Jeg kom på gruppe med Magnus og Even, som viste seg å passe veldig bra. Magnus, bedre kjent som DJ Mysen eller Sandvikarevyens Lydsjef, er da en kløpper på alt som har med lyd og musikk og sånt, og Even, som er en reser på alle mulige programmer på pc’en, som Photoshop og Audacity og gudene vet hva! Jeg derimot, er ingen av delene, så det jeg kunne stille opp med var for det meste fantasi og litt skriveegenskaper, og jeg endte derfor opp med å skrive det meste av manuset.

Nå høres det kanskje ut som vi bare har gjort hver vår del av oppgaven og samlet det sammen tilslutt, men slik var det aldeles ikke. Manuset var vi ferdige med før jul og da gjenstod det ”bare” å spille inn og redigere og sånt. Torsdag, dagen før ”the grand opening”, dro vi alle tre hjem til Magnus rett fra skolen, for å gjøre ferdig prosjektet. Vi var der sånn rundt 2, så jeg og Even regnet med å være hjemme til middag, men den rakk vi ikke, for å si det sånn. 8 timer i strekk, satt vi hjemme klemt sammen i den lille sofaen til Magnus, svette og sultne! Likevel var det en utrolig morsom ettermiddag og vi la oss alle den kvelden, med krampe i magen etter å ha ledd oss til gråten gang på gang.

Fortellingen vår tar opp temaet mot og den handler om mobbeofferet Steffen, som er fullstendig forelsket i den peneste jenta på skolen, Line. Problemet er at Steffen ikke tørr å prate med henne i det hele tatt og i tillegg er Line sammen med Steffens verste mareritt, skolens største bølle, Morten. Fortellingen går over en dag av Steffens liv hvor alt avhenger av at Steffen tar til seg motet, og jeg trenger vel ikke å si mer enn at den har en god gammeldags ”happy ending”.

Det største problemet vi støtte på underveis, var stemmene. Fortellingen involverer flere kvinner/jenter, noe som betyr jentestemmer, og som du sikkert skjønner kan det bli litt vanskelig når du kun er gutter på gruppa! Problemet løste vi med å gjøre til stemmene våre selv, noe som førte til masse latter og dette førte også til at vi måtte spille inn sekvensene våre på nytt og på nytt.

Jeg synes den ferdige filmen vår ble veldig bra, noe jeg vet at Magnus og Even er enig i. Etter mye prøving og feiling fikk vi tilslutt passet til musikken og jeg må si at ”Fight-scenen” med Kill Bill musikken er virkelig noe vi, men spesielt Magnus kan være stolte av. Det er selvsagt en del detaljer som kunne vært bedre. Avslutningen vår var tydeligvis for klisjé og til tider var desibelen på replikkene til Magnus, nok til å sprenge trommehinnene til noen stakkars pensjonister som var ute på spasertur i BI-parken, eller knuse rutene i klasserommet, for den saks skyld.

Tilslutt vil jeg si litt om de andre digitale fortellingene i klassen, som for øvrig også var veldig bra. Spesielt likte jeg Linn, Marte og Kjersti sin og Bettina, Simen og Steffen sin, ikke nødvendigvis fordi fortellingene var så mye bedre enn de andre sine, men de hadde bl.a. klart å passe til musikken i forhold til det de sa, veldig bra. Dette i motsetning til noen andre grupper som hadde så høy musikk at det var nesten umulig å høre hva som ble sagt.

Alt i alt må jeg si at dette har vært en utrolig morsom oppgave og jeg håper på flere lignende i fremtiden.

-Emil

P.S. Her er filmen vår om du ønsker å ta en titt ;)