Liten? Jeg? Langtifra!

Da jeg trodde livet ikke kunne bli bedre, med hauger av lekser, prøver og innleveringer og kose seg med, så fikk jeg, og klassen da, æren av å starte med lyrikk. Jeg kan ikke si at jeg jublet, hoppet opp på pulten og begynte å danse, fordi det gjorde jeg aldeles ikke! Jeg kan ærlig si at jeg aldri har vært en stor ”fan” av lyrikk, men deler av det kan faktisk være utrolig festlig. Da tenker jeg selvsagt på å lage morsomme rim og ha såkalte ”rimebattler”, der man skriver stygge ting om hverandre ved bruk av rim, selvsagt bare på tull da:P

Lyrikk er en av de store skjønnlitterære sjangerne og man forbinder det ofte med poesi eller dikt. Lyriske tekster bruker færre ord enn f.eks. en roman til å få frem en ”fortelling”, og man må derfor tenke litt selv for å forstå handlingen. ”Å lese mellom linjene”, er det et uttrykk som sier, og dette er veldig viktig i lyrikken. For å få frem en dypere mening i diktet, bruker forfatteren ofte enkelte språklige virkemidler, først og fremst symboler. Man kan faktisk tro at diktet bare handler om en vanlig tur i parken, når den egentlig tar for seg terrorisme! Lyrikk kan også ha en viss rytme, som gjør at det minner litt om sanger.

Mauren
Liten?
Jeg?
Langt ifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv
kanskje?

Diktet jeg valgte heter Mauren(som jeg håper du fikk med deg!), og den er skrevet av Inger Hagerup. Den er gitt ut i den barnslige diktsamlingen hennes ”Så rart” i 1971. Jeg hentet det her.

Jeg valgte dette diktet, fordi det er rett og slett det første diktet jeg tenker på. Jeg hørte det da jeg var liten og da jeg gikk på barneskolen leste vi det også flere ganger, så jeg føler at jeg virkelig kjenner dette diktet, og jeg kan det faktisk helt utenat! Dette korte diktet om en maur, sier så utrolig mye om virkeligheten at, at jeg blir helt varm inni meg hver gang jeg leser det. OK da, kanskje litt overdrevent, men det er virkelig et skikkelig bra dikt, folkens!

”Mauren” er, som du ser et relativt kort dikt og verselinjene er svært korte.

Mauren i diktet er tydelig sikker på seg selv. Selv om vi vet at maur er bittebittesmå, så føler han seg ”akkurat stor nok”, som han sier selv. I en større sammenheng handler også diktet om at det er faktisk ingen som er ”større enn seg selv”, og at alle er like mye verdt, enten du er stor eller liten, pen eller stygg, eller svart eller hvit. Mauren sier også at det holder å være seg selv, og man trenger ikke å være noen man ikke er.

Så hva kan vi lære av dette diktet?: Vær deg selv, and be proud of it!

-Emil

Bildet er hentet her