fredag 19. desember 2008

Dan Browns "Da Vinci-koden"


Den kjente kunsthistorikeren og ikonografen Robert Langdon er i Paris for å holde et foredrag, da han plutselig får vite at hans franske kollega Jacques Saunière, som han hadde et møte med tidligere samme dagen, er blitt drept. Før Saunière døde la han igjen en innviklet rebus til Langdon og sammen med kryptologen Sophie Neveu, setter de ut på en jakt etter en hemmelighet så stor at den vil komme til å forandre hele verden om den en gang kommer ut! Samtidig blir Langdon jaktet på av det franske politiet og av kirkens beste leiemorder Silas, men Robert Langdon viser seg igjen til å være mye mer enn en kjedelig historielærer.

Boken foregår altså i Paris og akkurat som Dan Browns forrige bok ”Engler og Demoner”, finner handlingen sted i løpet av bare én dag. Boka tar utgangspunkt i Leonardo Da Vincis kjente maleri ”Nattverden” og ved at fortellingen går veldig mye ut på å knekke koder, har den fått navnet Da Vinci-koden.

Dette er virkelig en av de beste bøkene jeg har lest! Brown trekker deg øyeblikkelig inn i fortellingen og du kan ikke slippe taket før du har lest det aller siste ordet. Hans enorme kunnskap om religion og symbolikk slår deg helt av banen og dette gjør at boka blir utrolig realistisk, ved at poengene hans er vanskelig for en hvermann å motbevise.

Er du den som liker bøker med uløste mysterier, samtidig som fart og spenning, er dette virkelig en bok du MÅ lese og jeg anbefaler den virkelig på det sterkeste!

-Emil
Bildet er hentet fra(19/12-08):

torsdag 6. november 2008

Mikronovelle

”Alt du trenger er 6!” slik lød oppgaven vår om å skrive en mikronovelle og bare for å være sikker på at ingen misforstår, så er det 6 ord det er snakk om her! Disse mikronovellene gir folk muligheten til å tolke ”fortellingen” på hver sin måte og som læreren vår sa: ”det er ingen fasit”. Selv om teksten kun skulle være på 6 ord, var den faktisk litt vanskelig å skrive, men tilslutt fikk jeg jo ned et eller annet…

Min 6-ordsnovelle:
Fest. Alkohol. Bilturen hjem. Sklir. Tre.

Tja. Du kan vel kanskje gjette deg til hva denne handler om, men det er ingen komedie for å si det sånn!
Hvis dette med såkalte 6-ordsnoveller opptok deg(noe jeg tviler på), så kan du lese mer i A-magasinet.
'
-Emil
Bildet er hentet fra(6/11-08):

søndag 2. november 2008


Operasjon Dagsverk 2008


På torsdag for halvannen uke siden, fikk elevene på Sandvika skole tilbudet om å delta på Operasjon Dagsverk. OD-dagen som det kalles, holdes en gang i året og går ut på at norske ungdommer skal gi en dag av sin utdanning til å tjene penger til at andre barn i verden skal ha muligheten for utdanning. Med andre ord, en fridag!:D

I år gikk pengene til et program for jenter i Bangladesh, kalt shonglap. I Bangladesh har ikke barn samme utdanningsmuligheter som her i Norge og det er jentene det går verst ut over. Jentene skal være hjemmeværende, der de passer mindre søsken, lager mat og rydder i huset, om man kan kalle det mange bor i i Bangladesh for hus da! Det verste er at de skal gjøre dette for resten av livet i tillegg, uten muligheter for å realisere sine egne drømmer, men kun: rydde, vaske, rydde, vaske, rydde… Tenk deg å leve sånn hele livet? Her i Norge, blir jo ungdommen mast høl i huet bare for å gå ut med søpla!

Shonglap gir jenter i Bangladesh en kort utdanning, som gir dem en ny verden av muligheter for dem i livet. Én dag av livet ditt er vel ikke så mye å ofre for at en annen får et helt nytt og bedre liv? Derfor er det suuuuuuuuuperviktig at dere deltar på OD-dagen. Så ut å jobb!

-Emil

Bildet er hentet fra(2/11-08):
http://62.70.59.238/Strommestiftelsen30/arch/_img/461989.jpg

fredag 31. oktober 2008

Mowgli i Asfaltjunglen!

”Ta livet som det faller seg, ja ta det som det faller seg…” Denne sangen fremført så herlig av bjørnen Baloo og den spinkle gutten Mowgli ikledd en liten rød speedo er vel for det meste det jeg husker av Disneys versjon av Jungleboken. Fredag for to uker siden fikk jeg frisket opp i disse minnene da vi besøkte Det Norske Teateret for å se forestillingen Jungleboken satt opp på en litt røffere måte.


Vi ankom teateret rundt 11 og det første vi gjorde var å møte ”Dansefebervinneren” Adil, som har hovedrollen i stykket som Mowgli! Det må sies at det var ganske kult å møte denne danseren jeg hadde sett måke alle motstanderne sine av banen med sine umenneskelige triks og ”moves” på tv for noen år siden. Det som nå skjedde var at Adil fortalte oss livshistorien og da mener jeg virkelig hele kaka, for her var det ikke akkurat mangel på detaljer! Han fortalte om sin vanskelige oppvekst og vi skjønte etter hvert hvor viktig det var for han å spille rollen som Mowgli, som gjenspeilet han eget liv.

Etter en kort tur gjennom kulissene var det tid for å danse, noe jeg ikke kan si jeg hoppet opp i lufta og jublet for! Vi skulle bli delt inn i tre grupper og siden vi var tre klasser med på turen, kan du jo gjette hvordan vi ble delt inn…?! Min klasse/gruppe ble kalt ulvegruppa og vi skulle lære oss en ifølge koreografen, enkel koreografi. For meg ble ikke dette så ”enkelt” og jeg kan vel ikke si at jeg lett kommer til å bli den neste vinneren av ”So you think you can dance”. Det ble så mye hopp og sprett, venstre, høyre og opp og ned at jeg gikk helt i surr, men heldigvis var ikke jeg den eneste som slet litt. Ikke for å nevne navn, Peder, men du vil vel heller ikke bli den neste Adil! :P

Svette og blodige kom vi ut av ”dansestudioet” og fikk heldigvis litt tid til å roe ned pulsen med tre og en halv time fri før vi skulle tilbake til teateret. På denne tiden ble det bl.a. en tur på Egon der ”spis alt du vil”-kampanjen var uimotståelig, før det var tid for hovedpunktet: selve forestillingen!

Jeg har aldri vært en stor fan av teater, men etter å ha sett Jungleboken, har jeg fullstendig endret mening! De hadde tatt den gode gamle historien om Mowgli, som lever sammen med dyrene i jungelen, som de fleste av oss kjenner best fra Disney-filmen og gjort en veldig spennende vri på den. Jeg skal ikke gå så veldig inn på detaljer, men det som har skjedd er at menneskene har ødelagt byene med forurensing og. l og flytter ut mot landet. Dette tvinger dyrene inn i byene og den såkalte asfaltjungelen! I tillegg til den gode storyen var karakterene i historie gjenskapt utrolig bra. Bagheera, Baloo, apene og Shere Khan var eksempler på dette, men den karakteren som var mest enestående var slangen Kaa, som ble spilt av en litt ”småkåt” Uma Thurman-etterligning!

Det som kanskje gjorde dette teateret så appellerende til ungdom som det var, var at det var så utrolig mye bra koreografert dans og god bruk av sanger vi kunne forholde oss til. Det hjelper selvsagt også med folk som Adil som spretter rundt på scenen med saltoer og andre triks, som gir tilskuerne hakeslepp ned på knærne av beundring!

Ellers var det meste veldig proft der på Det Norske Teateret, med vindmaskiner, 2500 lyskastere og fantastiske kulisser!

Jeg håper på flere slike turer, som lett slår en vanlig skoledag 10 av 10!


- Emil
Bildet er hentet fra(31/10-08):

torsdag 16. oktober 2008

Nynorsk er "kjempe"gøy!



Dette utsagnet er det nok ikke mange som med hånda på hjertet kan si seg enig i og jeg er heller ikke blant dem. Likevel er det mange som er overdrevet negative til nynorsk og bruker mye tid og energi på å fortelle om hvor dårlig, kjedelig og unødvendig nynorsk er. Jeg kan nok si meg enig at nynorsk ikke er det mest spennende faget vi har på skolen og til tider kan det virke helt fullstendig unødvendig, men likevel gidder jeg ikke å bruke energi på å klage på det. Det er et fag vi må i gjennom og det gjelder å gjøre det beste ut av det, selv hvor kjedelig det er!


For min del har veien til gode karakterer i nynorsk vært å lære meg det mest grunnleggende av grammatikk og deretter bruke ordboka mye, og da mener jeg virkelig mye! Nynorsk ligger jo ikke akkurat naturlig for oss!


-Emil
Bildet er hentet fra(16/10-08): http://www.flickr.com/

"Moro" med norsk!



Ja, da var tida kommet for å blogge, noe jeg faktisk aldri har gjort før. For å være helt ærlig så visste jeg ikke helt hva det gikk ut på en gang!
Vår første oppgave ble å skrive om norskfaget, hørtes ikke det spennende ut? Vel, det ble ikke akkurat til at jeg stormet hjem, for så å skrive side på side om hvor inderlig jeg elsker norsk. Ikke det at jeg var så misfornøyd med oppgaven, for det at vi skal blogge er jo et tegn på at den norske skolen i hvert fall prøver å legge opp undervisningen mer tilrettelagt for ungdom, altså mer moderne.

Vi skulle som sagt skrive litt om det vi mener om faget norsk, så det er vel på tide at jeg begynner å reflektere litt. Norsk er et fag der man har bruk for litt kreativitet og fantasi, noe jeg…eh, til tider har i en ganske stor grad. Skriving av eventyr og fortellinger preget norsktimene for det meste da vi var yngre og norsk var faktisk et ganske morsomt fag, der vi fikk utløp for vår utrolige fantasi. Etter som vi ble eldre kom tida for å skrive mer seriøse tekster, såkalt sakprosa. Artikler, leserinnlegg og intervjuer var det som nå opptok oss, noe som i seg selv var for så vidt greit, men da timene ikke ble brukt til å skrive, men i stedet brukt til å lære oss hvordan hver og enkelt av dem var bygd opp, må jeg ærlig si at jeg gikk litt lei.

Her på Sandvika VGS har vi ”fagdager”, som jeg håper alle har fått med seg, siden det ikke går én dag uten at vi får høre hvor heldige og spesielle vi er, som har disse ”fagdagene”. Norskfaget har vi fått på fredag og da også hele fredagen. ”En hel dag med norsk!”, var det jeg tenkte da jeg først fikk vite det. ”Hvordan skulle jeg i det hele tatt overleve det?” Det har faktisk gått overraskende lett, selv om timene kan virke uendelige når vi lærer om f.eks. sammensetningen av en argumenterende tekst. Sist gang hadde vi drama, noe som var veldig gøy og vi har også sett en del filmer, som gjør at dagene er går unna litt raskere.

-Emil