Klart du kan! - infofilm om Sandvika Vgs

Da var vi kommet til årets siste bloggoppgave folkens, og den skal dreie seg om et meget artig, men likevel stressende prosjekt vi har drevet med i norsktimene!

Oppgaven lød: ”Lag en informasjonsfilm/reklamefilm om skolen din”. Denne oppgaven fikk selv de sløveste elevene til å våkne opp fra dagdrømmene sine og følge med, men selv om dette hørtes ut som selveste drømmeprosjektet visste vi at det ville innebære mye jobb og stress, noe vi hadde opplevd tidligere med de digitale fortellingene. I tillegg skulle det være en liten konkurranse der den gruppa sone lagde den beste, kuleste og morsomste infofilmen ville vinne en eller annen hemmelig premie, men den filmen ville også bli vist for de nye 1.klassingene som kommer til høsten! Dette vekket opp konkurransemannen i meg og sikkert mange andre seierslyste i klassen.

Jeg kom på gruppe med Even, Hanna og Kjersti(Camilla var egentlig også på vår gruppe, men siden hun var syk de 3-4 norskdagene vi jobbet med prosjektet fikk hun dessverre ikke bidratt så mye). Straks vi begynte å tenke på den fremtidige filmen vår strømmet det inn med ideer. Vi planla først å lage en slags nyhetsreportasje med en slags reporter på ”åstedet”(Sandvika vgs), men det endte med at vi gikk for en litt ”enklere” variant, der vi for det meste viste en bortkommen speider rundt på skolen. Vi var alle enige om at vi ikke ønsket en kjedelig film der vi bare gikk rundt på skolen og filmet, så vi prøvde isteden å lage den litt morsom og spennende. Vi prøvde i tillegg å trekke inn kjente slagord fra andre reklamer, som f.eks.: ”Klart du kan!”, ”Vår kunnskap din trygghet” og ”Maarud så Mår’u”.

Etter vi hadde klusset ned et veldig halvferdig manus, var det tid for å begynne å filme. Vi lånte et videokamera på biblioteket å fikk filmet ca halve greia på fredagen, én uke før fristen, men vi fant snart ut at dette ble altfor dårlig i forhold til hva vi hadde tenkt og vi bestemte oss for å filme alt på nytt(med et nytt og bedre HD-kamera som vi fikk låne av Marte. TAKK!!). Onsdag, to dager før fristen, ble vi alle 4 igjen etter skolen og fikk filmet ferdig alt, samtidig som vi fikk spilt inn lydspor. Da gjensto det kun å redigere, og denne ”lille” oppgaven fikk Even æren av å ta, som han ”by the way” tok på strak arm!

Underveis i prosessen støtte vi på en rekke problemer. Et av de største problemene var hvem som skulle spille den nerdete speideren vår. Valget stod mellom Even og meg, og vi bestemte oss først for at Even skulle være den heldige å få drite seg ut foran hele skolen, men etter den første filmingen fant vi ut at vi heller trengte Even som kameramann, og dermed ble jeg forfremmet til vår nye ”main character”. Å så heldig jeg var! Et annet problem vi hadde, som egentlig var mer et luksusproblem, var at vi hadde altfor mange ideer og sketsjer som skulle med. Vi hadde egentlig mer enn nok film til å lage filmen dobbelt så lang, men her måtte det viktigste prioriteres! Det var veldig mye informasjon som vi måtte ha med(litt for mye spør du meg) og vi måtte derfor kutte ned på mange av de morsomme ”sketsjene” vi hadde planer om å ha med.

1STF stilte med 5 andre bidrag i tillegg til vår og jeg må si at alle var overraskende bra. Spesielt likte jeg Magnus & Co sin, som hadde med en del kule effekter som bl.a. ”Star Wars rulletekst” og en selvdiktet sang om Sandvika!

Jeg får avslutte og si at dette var et utrolig artig prosjekt, hvor jeg har lært masse om filming og filmredigering, men også en del om skolen som jeg ikke visste fra før!

Under kan du se filmen vår: Klart du kan!




Takk for denne gang!
-Emil

Bildet av glassgata er hentet her og bildet av rektor har jeg laget selv til filmen vår;P

Mine filmvaner

Hittil i livet mitt har jeg sett en drøss filmer. Jeg fant ut at jeg har brukt ca 1 % av de 17 årene jeg har levd foran TV-skjermen eller kino-lerretet med å se på alle mulige slags filmer. Dette høres jo egentlig ikke så mye ut, men det tilsvarer faktisk rundt 1500 timer! I løpet av disse 1500 timene har jeg opplevd alt fra å ha ledd meg til gråten av Jim Carreys utrolige ansiktsutrykk, til å være nær hjertestans opptil flere ganger under skrekkfilmen The Descent.

De filmsjangerne jeg klart har sett mest av er action og komedie, og yndlingsfilmene mine er derfor selvsagt action-komedier! Jeg har egentlig aldri hatt helt sansen for drama og romantikk og annet ”kliss”, fordi jeg rett og slett synes det blir utrolig kjedelig. Jeg må si at filmer blir en helt annen opplevelse på kino enn det gjør hjemme på TVen, selvsagt på grunn av lyden og den store skjermen, men også fordi man gjør mye mer ut av filmen når man drar på kino og i tillegg drar man som oftest med gode venner. Likevel ser jeg de fleste filmene hjemme siden jeg ikke har tid til å dra inn til Sandvika hele tida, men jeg regner med at de blir ca én kinotur i måneden.

Nå skal jeg liksom komme opp med noen favorittfilmer, men det er virkelig lettere sagt enn gjort etter å ha sett så utrolig mange gode filmer. Av actionfilmene synes jeg Bourne-filmene er utrolig bra. Ikke ett sekund gjennom hele trilogien fikk jeg slappet av, for her er det nådeløs spenning fra start til slutt! I tillegg liker jeg også Terminator-filmene veldig godt, mye pga den kule storyen, men selvsagt også fordi terminatoren spilles av selvseste Arnold Schwarzenegger. Av komediene elsker jeg alt som inneholder Adam Sandler, for sprøere og morsommere fyr finnes det virkelig ikke! Happy Gilmore, Waterboy, Big Daddy The longest yard og Don’t mess with a Zohan er bare noen av filmene Adam Sandler er enestående i.

En nyere film jeg synes er spesielt bra, er den nye batmanfilmen: The Dark Kninght. Her spiller den nå dessverre avdøde Heath Ledger en veldig bra rolle som Jokeren, noe som setter sitt preg på filmen.
Under kan du se traileren til The Dark Knight og et klipp med Adam Sandler fra Happy Gilmore.





-Emil

Lottomillionærer er ikke som andre millionærer

Det første jeg tenker på når jeg blir gitt ordet reklame, er de døds lange reklamepausene under søndagsfilmen på tv3. Jeg har egentlig vent meg til å bare ”switche” til en annen kanal i mellomtiden, men de er ikke alltid jeg orker å strekke meg de 30 cm til fjernkontrollen, for så å skifte til en annen kanal som da selvsagt også har reklamepause! Disse reklamepausene driver meg virkelig til vannvidd, men når jeg tenker meg om kunne det faktisk ha vært verre. For sammenlignet med USA er ikke reklamepausene våre her i Norge noe som helst. Hadde jeg bodd der borte ville jeg nok ha sluttet å se på tv.

Reklame er likevel mye mer enn reklamefilmene i reklamepausene under søndagsfilmen. Vi ser og opplever reklame overalt hele tiden: på busstasjonen, i matbutikken, i avisen, i posten, men i dag spesielt på internett. Reklame er altså i nærheten av oss hele tiden og vi blir sterk påvirket av det. Hvor mange ganger har ikke du siklet som en hund etter en iskald cola, etter å ha sett en cola-reklame? Ikke få, kan jeg tenke meg og det ender ofte med at du styrter til nærmeste kiosk for å få det du lengter etter; en deilig cola! Nå har reklamen oppnådd sitt mål, å få deg til å kjøpe produktet. Reklamen sin oppgave er altså å få deg til å kjøpe et spesifikt produkt, men det er ikke alltid dette er reklamens først mål. Noen reklamer er også lagd for å informere om produktet, som f.eks. Tine melk-reklamen som går på tv nå. Denne reklamen forteller om hvorfor det er så viktig å drikke melk og prøver ikke direkte å få oss til å kjøpe en kartong med Tine Lettmelk, men egentlig hvilken som helst melk så lenge som vi får det i oss.
Hva gjør en reklame til en god reklame? Jo, en reklame bruker drøssevis av ulike virkemidler for å få oss til å bli interessert i produktet deres. Humor, musikk, kjendiser, ulike farger og vitenskapelig fakta er noen eksempler på virkemidler som brukes i reklame. Det forskes masse på hva slags virkemidler som påvirker folk, og forskerne vet i dag hva at en treåring blir påvirket mest av trekantede former, mens en fireåring påvirkes mest av runde former!
Nå har du hørt litt om hva reklame er, hvor vi finner det og hvordan det fungerer. Under kan du se en av mine favorittreklamer, nemlig Lottomillionærreklamen!



Denne reklamen har du sikkert sett hundre ganger før og ledd deg halvt i hjel hver gang, det har i hvert fall jeg! Dette er altså en reklame for lotto og slagordet sier: ”Lottomillionærer er ikke som andre millionærer”. Med dette mener de at du som har blitt millionær ved å vinne i lotto, vil ha mye mer gøy med pengene enn en som f.eks. har arvet det eller tjent det selv gjennom blodslit i mange år. En som vinner i lotto er ofte en person som ikke er blant overklassen i Norge, for å si det sånn, og vil ikke ha spesielt mye ekstra ”cash”, før han/hun vinner i lotto.

Reklamefilmen viser i starten en norsk-japaner som jobber i et bilverksted og blir stadig mast på og anklagd for å sove i arbeidstiden av den klysete svenske sjefen sin. En dag når denne klysete svensken drar en av sine dårlige ”practical jokes” ved å sparke til mannen(som han da trodde var den stakkars japaneren) som ligger under bilen og ”skror”, men når han kommer ut fra under bilen oppdager han til sin forferdelse at det er en helt annen person. Mens han sparket til mannen under bilen sa han som han alltid sa til japaneren: ”sover du?” og dette blir nå besvart på svenskens gamle speaker av japaneren selv: ”Han sover ikke, han jobber for meg… og det gjør du og!” Med dette brer det seg et herlig glis på japaneren og reklamefilmen slutter med at slagordet kommer opp på skjermen.

Reklamen viser tydelig hvor mye som forandres hvis du vinner i lotto og skal tydelig få folk til å prøve å vinne de og, for å oppleve den samme gleden som japaneren. Kontrastene mellom svensken og japaneren er også veldig tydelige ved at svenske går i en ren fin dress med gredd hår, mens japaneren går i en møkkete ”overall” med bustete hår og skitt i ansiktet.
Denne Lottomillionærreklamen er eksepsjonelt bra etter min mening, men det finnes også flere slike reklamer som er nesten like bra. Under er det en annen slik reklame, som jeg også synes er veldig morsom.



-Emil
Bildet er hentet her

Mitt liv som hund

Da var tiden kommet for å blogge litt igjen, åååå som jeg har gledet meg! :P
Ukens oppgave var å skrive om, eller analysere som det så fint heter, en film, og ikke hvilken som helst film, men selveste ”Mitt liv som hund”!

Filmen heter da som sagt ”Mitt liv som hund” og er regissert av en svenske ved navn Lasse Hallström. Filmen bygger på romanen med samme navn, som er skrevet av Reidar Jönsson. Den ble for første gang vist på lerretet i 1985 og den fikk stor suksess, ikke bare i Sverige og resten av Skandinavia, men også i store deler av Europa og USA. Den ble nominert til Oscar for bl.a. beste regi, og vant i 1987 en Golden Globe for beste utenlandske film. Jeg syntes det var vanskelig å se noe bestemt tema i filmen, men kjærlighet, vennskap og samhold er i hvert fall noe som går igjen.

I ”Mitt liv som hund” møter vi den veslevoksne og LITT spesielle unggutten Ingemar Johansson. Han bor sammen med sin eldre bror og sin syke mor i Stockholm, og lever et ganske slitsomt liv der han ikke helt klarer å finne sin plass i samfunnet. En dag er moren blitt for syk til å passe på de to sønnene sine og Ingemar blir sendt til Småland for å bo sammen med sin onkel og hans familie. Her møter Ingemar Saga, som i hvert fall jeg, først trodde var en gutt, men som egentlig bare er en kortklipt fotballspillende bokse-jente! Ingemar og Saga blir raskt gode venner, og etter hvert går dette vennskapet mer og mer over i et romantisk forhold. Etter en stund dør moren til Ingemar av tuberkulose, og når hans beste venn, hunden sjdnfj også dør, blir det for mye for Ingemar og han låser seg inne i onkelens lysthus. Selv om Ingemar her er langt nede, kommer han over det og filmen slutter med at han ligger og sover i sofaen sammen med Saga og hører på den svenske bokseren med samme navn som han, Ingemar Johansson, bokse seg til seier mot amerikanske Floyd Patterson.

Filmen starter litt frem i tid og vi ser Ingemar når han har låst seg inne i onkelens lysthus. Etter dette går filmen i kronologisk rekkefølge, med noen ”flashbacks” til en strand der Ingemar og moren tøyser og ler.

Hovedpersonen i filmen, Ingemar, er som sagt en litt spesiell gutt. Hans beste venn er en hund, han har problemer med å drikke foran andre mennesker og til tider tror han også at han ER en hund! Dette er likevel kanskje ikke så rart, med tanke på at denne gutten ikke har det så lett. Faren har for lengst forlatt familien og laster nå bananer ved ekvator, mens morens tuberkulose gjør henne sprøere og sprøere for hver dag som går. For å komme seg gjennom den tunge hverdagen har Ingemar kommet opp med en overlevelsesteori, som sier: "Man måste jämföra!" På denne måten sammenligner han sin situasjon med andre som har hatt det enda verre, som f.eks. hunden Laika, da hun ble sendt opp i verdensrommet uten noen sjanse for å komme tilbake til jorden igjen. Ingemar er i begynnelsen av filmen en ganske sjenert type, men etter hvert som han flytter til Småland, forandrer han seg og blir en mer omgjengelig glad og leende type.
Den eldre broren til Ingemar er derimot helt annerledes. Han er en tøff fyr som holder følelsene sine skjult, men samtidig så passer han både på broren sin og hjelper moren med oppgaver i hjemmet. Vi møter Ingemars storebror ganske tidlig, men når de skiller lag etter morens død, ser vi ikke noe mer til han.
Moren til Ingemar er egentlig en veldig snill og omtenksom kvinne, men pga sykdommen hennes er hun blitt veldig sliten og stressa. Det koker til tider over for henne når Ingemar og broren lager for mye rabalder, som i starten av filmen da Ingemar hadde pisset på seg. Vi ser på disse ”flasbacksene” av Ingemar og moren at hun tydeligvis har vært en mer livligere dame før.
Onkelen som Ingemar flytter til, er en veldig barnslig og morsom mann. Han tar seg av Ingemar som om det skulle vært hans egen sønn og hjelper han virkelig å komme ut av den triste perioden han har vært i.
Saga er som du leste tidligere en skikkelig gutte-jente. Hun har kort hår, går i gutteklær og spiller på bygdas fotballag, der hun by the way eier gutta! Det er likevel boksing som er hennes store lidenskap og også her banker hun alle, bokstavelig talt. Hun blir raskt venn med Ingemar og etter en stund blir hun også forelsket i han. Mot slutten av filmen blir de kjærester og Saga innser at hun faktisk er en jente.

Handlingen i filmen foregår for det meste i den lille bygda i Småland og i byen der moren til de to brødrene bor. Mellom disse to stedene har regissøren dannet klare kontraster ved at det er ganske dystert i byen med mørke farger, mens det i Småland er mye klarere og ”glade” farger. Dette passer godt med at livet til Ingemar er ganske trist i byen med moren, men når han kommer til Småland blir det mye bedre.
Filmen utspiller seg for akkurat 50 år siden i 1959, noe vi tydelig kan se på klærne som blir brukt, glassverket der onkelen til Ingemar jobber, på den lille svarthvitt-tven og ved at det er VM i boksing, der alle heier på ”Ingo” Johansson.

Ja, da var det dags for å skrive litt om de filmatiske virkemidlene som ble brukt i filmen, men for å si det sånn så er det ikke om scenen er filmet i froske- eller fugleperspektiv eller om det er halvnært eller ultranært bildeutsnitt jeg konsentrerer meg om når jeg ser på film! Derfor har jeg ikke så mange eksempler på virkemidler å komme med.

Budskapet i filmen er vel noe med at det finnes et lys i enden av tunnelen og at selv om alt virker forferdelig akkurat nå, så gjelder det bare å beholde troen og du vil finne ut av det, sånn som Ingemar i filmen.
Jeg synes ”Mitt liv som hund” var en helt grei film. Storyen er veldig bra, men filmen ble rett og slett litt for kjedelig for min del. Det var riktignok en del morsomme situasjoner, men mellom disse situasjonene skjedde det dessverre litt for lite. Det er likevel en film jeg ville anbefalt, men ikke til venner av meg. Jeg tror filmen ville passet bedre til foreldrene våre eller besteforeldrene våre for den saks skyld, enn det den gjorde til oss.

Under kan du se to klipp fra filmen. Det første viser en av morens raserianfall og det andre viser Ingemar som leser til "farbror Arvidsson" fra et dameundertøymagasin!

-Emil
Bildet er hentet her

Hip Hop Police

Ukas bloggoppgave var å skrive om en film, men ikke en vanlig spillefilm, derimot filmer vi ser veldig mye til i hverdagen, men kanskje ikke tenker så mye over. Nemlig musikkvideoene!

Jeg har valgt å skrive om filmen ”Hip Hop Police” av Chamillionaire. Grunnen til at jeg har valgt denne musikkvideoen er rett og slett at jeg synes den er veldig kul og den forteller en historie, i motsetning til de fleste andre musikkvideoer der artisten bare står og danser med noen pene damer rundt seg (ikke at jeg har noe i mot dette da:P). Sangen er hentet fra Chamillionaires andre album ”Ultimate Victory”, som kom ut høsten 2007. Den solgte 128 000 kopier den første uka og den har vært en gjenganger på The Voice, for å si det sånn. Sangen går under sjangeren hip hop(obviously;P) og målgruppen blir jo da selvsagt de som hører på hip hop!

Teksten i sangen handler om Chamillionaire som blir tatt av en politimann som kommer fra det som kalles ”Hip Hop Police”. Denne delen av politiet går etter høyprofilerte hip hop-artister for å få dem til å ”snitche”(tyste) på andre hip hoppere. Som alle andre ekte hip hoppere, nekter Chamillionaire å tyste på kompisene sine og blir tatt med til avhør, der han får valget mellom å tyste eller å gå i fengsel. Refrenget i sangen er slik:

With so much drama in the industry
Hip Hop Police are listening
Be careful or you'll be history
Looks like another unsolved mystery
It's murder, murder, murder
Ah it's murder, murder, murder
Yeah it's murder, murder, murder
Somebody tell em it's murder
Murder was the case and they blamed me

Med dette, og med hele sangen mener Chamillionaire at ”the industry”, som er hip hop-industrien, er i ferd med å vakle, pga dette såkalte ”Hip Hop Police” som gjør hva som helst for å fengsle hver bidige rapper og hip hopper og dermed også ødelegge hip hop-industrien. Akkurat som Chamillionaire, nekter de andre rapperne og hip hopperne å tyste og blir satt i fengsel. Kjente rappere/hip hoppere som T.I, R Kelly og Lil’ Wayne er eksempler på offere for ”The Hip Hop Police”.

Musikkvideoen er regissert av amerikaneren Marc Klasfeld , som bl.a. har regissert filmer for Foo Fighters, Enrique Iglesias og Shop Boyz. Musikkvideoen er en veldig fortellende video og viser akkurat det som skjer i teksten. Før sangen starter, er det et drøyt minutt der vi ser en politibil som kjører opp til Chamillionaire og en kompis og slår av en prat. Samtalen ender opp i at politimannen tror at Chamillionaire kaller han ”Nigger”, når han egentlig bare sier at det nyet albumet hans skal bli ”Bigger”. Politimannen tar dette svært ille opp og styrter etter han, mens han roper: ”You have the right to remain stupid”, som jeg synes var ganske artig.

Videre fungerer musikkvideoen som en fortelling, der versene blir sunget og vist som en dialog mellom Chamillionaire og politimannen, først ute langs veien, deretter i avhørsrommet. Refrengene blir sunget av en ankermann i et nyhetsstudio. Det som jeg synes er veldig kult med denne musikkvideoen er at alle de tre hovedrollene i filmen: den mistenkte ”gangsteren”, politimannen og ankermannen, spilles av samme person, nemlig Chamillionaire! Når vi er i nyhetsstudioet, kommer det hele tiden opp nye saker på oppgavelinja. Disse sakene handler om andre kjente rappere/ hip hoppere, som har lignende saker som Chamillionaire i musikkvideoen. Eksempler på dette er: ”Kanye West apprehended in Chicago” og ”Search warrants issued for Snoop’s home”. En annen kjent rapper, Slick Rick har også en liten rolle i denne musikkvideoen som en annen mistenkt.

Jeg synes som sagt at denne musikkvideoen er veldig kul. Sangen er kul og filmen viser en fortelling, noe som gjør den litt mer spennende. I tillegg synes jeg det er morsomt at Chamillionaire spiller alle hovedrollene, som btw alle sammen er veldig bra… spesielt politimannen!

-Emil
Bildene er hentet her og her
Jeg fant litt info her

Summer of 69

Denne uka har vi fått i oppgave å skrive om en sang(tekst) vi liker spesielt godt. Dette kan da ikke være så ille, tenkte jeg. Når jeg har klart å finne et dikt, bør jeg i hvert fall klare å finne en sang! Her ble jeg tatt på senga, som det heter, for etter å ha lett litt i iTunes, fant jeg ut at: ”Jeg kan jo ingen sangtekster!” Dette er faktisk helt sant. Jeg får bare ikke med meg hva som blir sunget! Min rake motsetning er min venn Even, som kan lyricsen til hver eneste sang som finnes her i verden. Bare nevn en sang, enten det er barnesang, visesang, rock, pop, rap eller hip-hop, så skal jeg love deg han kan den på rams…

Sangen jeg ente opp med er Summer of 69, av Bryan Adams, og den er en av de få sangene jeg faktisk kan! Mine sterkest minner til denne sangen kommer fra det jeg bruker mest tid på… ishockey. Helt fra jeg var miniputt 8 og trynte for hvert andre skøytesteg jeg tok(mye takket være den gedigne hockeybuksa mi som fint hadde passet til min far på den tida), har denne heftige sangen blitt spilt på hver eneste hockeykamp. Derfor følger det ikke bare gode minner, som da vi slo Frisk i KM eller da vi slo Siddis i Aalborgcupen, men også dårlige minner, som da vi f.eks. tapte mot Holmen for et par dager siden. som du sikkert skjønner nå, har denne sangen vært med meg store deler av livet mitt og der er derfor jeg endte opp med dette valget.

Sangen handler om en nå voksen mann, som ser tilbake på livet sitt og de gode tidene han hadde i sommeren i 1969. I starten synger han om at han spilte i et band med sine kompiser, men etter hvert dreier det seg mer om jenta han møtte… og forelsket seg i. Bandet han spilte i, ble brutt opp senere i sangen, og jenta han var forelsket i ”forsvant”, selv om de hadde lovet hverandre at ”it would last forever”. Dette sier noe om at selv om noe er bra, vil det ikke vare for evig, men også at med gode minner, følger det også dårlige, akkurat som denne sangen gjør for meg.

Sangen krever ikke så mye av lytteren, men det er noen slang-uttrykk som kanskje noen vil ha problemer med å skjønne, som: ”six-string” og ”five-and-dime”.

Ellers så har jeg ikke så mye mer å si, siden sangen ikke har masse skjulte betydninger og moraler. Du har sikkert hørt sangen mange ganger før og du kan være enig med meg i at det er en veldig bra låt. Så hvis du nå plutselig fikk lyst til å høre den igjen, så trykk her

-Emil

Bildet er hentet her

Brasil – Norge. En fantstisk fotballkamp!

Brasil – Norge
Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol

og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene

den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge

nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med
pæler

Lars Saabye Christensen (Fra pasninger, 1998)

Dette diktet heter ”Brasil-Norge” og er skrevet av forfatteren Lars Saabye Christensen. Den er gitt ut i samlingen pasninger i 1998. Motivet i diktet er en sammenligning av Norge med Brasil. Norge fremstår som veldig negativt, mens Brasil er veldig positivt. Et eksempel på dette kommer allerede i den første ”setningen”, ”Hvis Norge er våt sement, er Brasil en syngende elv”.

Temaet i diktet er den fantastiske fotballkampen i VM mellom Brasil og Norge i det samme året, der Norge slo Brasil, mot all odds.
Diktet består, spesielt i starten av en rekke gjentagelser: Hvis Norge er…., er Brasil…. Det er også en viss rytme i diktet, men denne endrer seg etter hvert og takten blir raskere. Diktet er delt opp i 5 strofer, av ulik lengde og med ulikt antall verselinjer.
Diktet har ingen form for rim eller bokstavrim. Dette gjør diktet litt mer rotete, men samtidig kan det virke litt ”dypere”.

Selv om diktet egentlig handler om fotballkampen mellom Brasil og Norge, står det ingen ting konkret om akkurat den kampen. Det er opp til leseren å kunne tolke dette.
Som sagt tidligere, består teksten av en del gjentagelser. Det er for det meste den første strofen som har gjentagelser og det gir strofen en klar rytme.
Setningene i diktet er veldig ufullstendige, ved at det ikke finnes spor av verken komma eller punktum. I tillegg henger ikke setningene/verselinjene spesielt godt sammen, fordi det sjelden blir brukt bindeledd, som f.eks. ”så” mellom linjene.

Gjennom hele diktet er det kontraster mellom Norge og Brasil, der Brasil er det fantastiske og flotte, mens Norge ikke er så flott, for å si det sånn.
Dette diktet skal, som sagt før, symbolisere fotballkampen der Norge slo Brasil. I starten av diktet blir Brasil skildret som bedre enn Norge i mange ulike ”grener”, som kan symbolisere at Brasil var bedre enn Norge på alle deler av banen. Så skjer det, Norge slår Brasil mot all odds, og dette er beskrevet i diktet slik:

og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene

den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge

Dette viser oss at Norge har gjort det umulige, og sprenger sine grenser, for så å legge Brasil bak seg i skyggen.
Budskapet i diktet er da at selv om noen virker helt mørkt, trist og umulig, gjelder det bare å beholde håpet, troen og viljen, så kan man oppnå nesten alt!


-Emil & co

Bildet er hentet her

Liten? Jeg? Langtifra!

Da jeg trodde livet ikke kunne bli bedre, med hauger av lekser, prøver og innleveringer og kose seg med, så fikk jeg, og klassen da, æren av å starte med lyrikk. Jeg kan ikke si at jeg jublet, hoppet opp på pulten og begynte å danse, fordi det gjorde jeg aldeles ikke! Jeg kan ærlig si at jeg aldri har vært en stor ”fan” av lyrikk, men deler av det kan faktisk være utrolig festlig. Da tenker jeg selvsagt på å lage morsomme rim og ha såkalte ”rimebattler”, der man skriver stygge ting om hverandre ved bruk av rim, selvsagt bare på tull da:P

Lyrikk er en av de store skjønnlitterære sjangerne og man forbinder det ofte med poesi eller dikt. Lyriske tekster bruker færre ord enn f.eks. en roman til å få frem en ”fortelling”, og man må derfor tenke litt selv for å forstå handlingen. ”Å lese mellom linjene”, er det et uttrykk som sier, og dette er veldig viktig i lyrikken. For å få frem en dypere mening i diktet, bruker forfatteren ofte enkelte språklige virkemidler, først og fremst symboler. Man kan faktisk tro at diktet bare handler om en vanlig tur i parken, når den egentlig tar for seg terrorisme! Lyrikk kan også ha en viss rytme, som gjør at det minner litt om sanger.

Mauren
Liten?
Jeg?
Langt ifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv
kanskje?

Diktet jeg valgte heter Mauren(som jeg håper du fikk med deg!), og den er skrevet av Inger Hagerup. Den er gitt ut i den barnslige diktsamlingen hennes ”Så rart” i 1971. Jeg hentet det her.

Jeg valgte dette diktet, fordi det er rett og slett det første diktet jeg tenker på. Jeg hørte det da jeg var liten og da jeg gikk på barneskolen leste vi det også flere ganger, så jeg føler at jeg virkelig kjenner dette diktet, og jeg kan det faktisk helt utenat! Dette korte diktet om en maur, sier så utrolig mye om virkeligheten at, at jeg blir helt varm inni meg hver gang jeg leser det. OK da, kanskje litt overdrevent, men det er virkelig et skikkelig bra dikt, folkens!

”Mauren” er, som du ser et relativt kort dikt og verselinjene er svært korte.

Mauren i diktet er tydelig sikker på seg selv. Selv om vi vet at maur er bittebittesmå, så føler han seg ”akkurat stor nok”, som han sier selv. I en større sammenheng handler også diktet om at det er faktisk ingen som er ”større enn seg selv”, og at alle er like mye verdt, enten du er stor eller liten, pen eller stygg, eller svart eller hvit. Mauren sier også at det holder å være seg selv, og man trenger ikke å være noen man ikke er.

Så hva kan vi lære av dette diktet?: Vær deg selv, and be proud of it!

-Emil

Bildet er hentet her

Norsken blir digitalisert!

Godt nyttår alle sammen, selv om det begynner å bli en stund siden nå:P

Før jul begynte vi på en oppgave, som hadde det fancy’e navnet digital fortelling. Dette gikk ut på å skrive en fortelling eller et slags manus, om et spesielt tema vi valgte selv. Deretter skulle vi lese dette inn i et program kalt Photostory på pc’en, som om det var en lydbok, men i tillegg skulle vi legge til passende bilder og litt heftig musikk, slik at det ferdige produktet ble en helaftens spillefilm.

Jeg kom på gruppe med Magnus og Even, som viste seg å passe veldig bra. Magnus, bedre kjent som DJ Mysen eller Sandvikarevyens Lydsjef, er da en kløpper på alt som har med lyd og musikk og sånt, og Even, som er en reser på alle mulige programmer på pc’en, som Photoshop og Audacity og gudene vet hva! Jeg derimot, er ingen av delene, så det jeg kunne stille opp med var for det meste fantasi og litt skriveegenskaper, og jeg endte derfor opp med å skrive det meste av manuset.

Nå høres det kanskje ut som vi bare har gjort hver vår del av oppgaven og samlet det sammen tilslutt, men slik var det aldeles ikke. Manuset var vi ferdige med før jul og da gjenstod det ”bare” å spille inn og redigere og sånt. Torsdag, dagen før ”the grand opening”, dro vi alle tre hjem til Magnus rett fra skolen, for å gjøre ferdig prosjektet. Vi var der sånn rundt 2, så jeg og Even regnet med å være hjemme til middag, men den rakk vi ikke, for å si det sånn. 8 timer i strekk, satt vi hjemme klemt sammen i den lille sofaen til Magnus, svette og sultne! Likevel var det en utrolig morsom ettermiddag og vi la oss alle den kvelden, med krampe i magen etter å ha ledd oss til gråten gang på gang.

Fortellingen vår tar opp temaet mot og den handler om mobbeofferet Steffen, som er fullstendig forelsket i den peneste jenta på skolen, Line. Problemet er at Steffen ikke tørr å prate med henne i det hele tatt og i tillegg er Line sammen med Steffens verste mareritt, skolens største bølle, Morten. Fortellingen går over en dag av Steffens liv hvor alt avhenger av at Steffen tar til seg motet, og jeg trenger vel ikke å si mer enn at den har en god gammeldags ”happy ending”.

Det største problemet vi støtte på underveis, var stemmene. Fortellingen involverer flere kvinner/jenter, noe som betyr jentestemmer, og som du sikkert skjønner kan det bli litt vanskelig når du kun er gutter på gruppa! Problemet løste vi med å gjøre til stemmene våre selv, noe som førte til masse latter og dette førte også til at vi måtte spille inn sekvensene våre på nytt og på nytt.

Jeg synes den ferdige filmen vår ble veldig bra, noe jeg vet at Magnus og Even er enig i. Etter mye prøving og feiling fikk vi tilslutt passet til musikken og jeg må si at ”Fight-scenen” med Kill Bill musikken er virkelig noe vi, men spesielt Magnus kan være stolte av. Det er selvsagt en del detaljer som kunne vært bedre. Avslutningen vår var tydeligvis for klisjé og til tider var desibelen på replikkene til Magnus, nok til å sprenge trommehinnene til noen stakkars pensjonister som var ute på spasertur i BI-parken, eller knuse rutene i klasserommet, for den saks skyld.

Tilslutt vil jeg si litt om de andre digitale fortellingene i klassen, som for øvrig også var veldig bra. Spesielt likte jeg Linn, Marte og Kjersti sin og Bettina, Simen og Steffen sin, ikke nødvendigvis fordi fortellingene var så mye bedre enn de andre sine, men de hadde bl.a. klart å passe til musikken i forhold til det de sa, veldig bra. Dette i motsetning til noen andre grupper som hadde så høy musikk at det var nesten umulig å høre hva som ble sagt.

Alt i alt må jeg si at dette har vært en utrolig morsom oppgave og jeg håper på flere lignende i fremtiden.

-Emil

P.S. Her er filmen vår om du ønsker å ta en titt ;)