Ukens oppgave var å skrive om, eller analysere som det så fint heter, en film, og ikke hvilken som helst film, men selveste ”Mitt liv som hund”!
Filmen heter da som sagt ”Mitt liv som hund” og er regissert av en svenske ved navn Lasse Hallström. Filmen bygger på romanen med samme navn, som er skrevet av Reidar Jönsson. Den ble for første gang vist på lerretet i 1985 og den fikk stor suksess, ikke bare i Sverige og resten av Skandinavia, men også i store deler av Europa og USA. Den ble nominert til Oscar for bl.a. beste regi, og vant i 1987 en Golden Globe for beste utenlandske film. Jeg syntes det var vanskelig å se noe bestemt tema i filmen, men kjærlighet, vennskap og samhold er i hvert fall noe som går igjen.
I ”Mitt liv som hund” møter vi den veslevoksne og LITT spesielle unggutten Ingemar Johansson. Han bor sammen med sin eldre bror og sin syke mor i Stockholm, og lever et ganske slitsomt liv der han ikke helt klarer å finne sin plass i samfunnet. En dag er moren blitt for syk til å passe på de to sønnene sine og Ingemar blir sendt til Småland for å bo sammen med sin onkel og hans familie. Her møter Ingemar Saga, som i hvert fall jeg, først trodde var en gutt, men som egentlig bare er en kortklipt fotballspillende bokse-jente! Ingemar og Saga blir raskt gode venner, og etter hvert går dette vennskapet mer og mer over i et romantisk forhold. Etter en stund dør moren til Ingemar av tuberkulose, og når hans beste venn, hunden sjdnfj også dør, blir det for mye for Ingemar og han låser seg inne i onkelens lysthus. Selv om Ingemar her er langt nede, kommer han over det og filmen slutter med at han ligger og sover i sofaen sammen med Saga og hører på den svenske bokseren med samme navn som han, Ingemar Johansson, bokse seg til seier mot amerikanske Floyd Patterson.
Filmen starter litt frem i tid og vi ser Ingemar når han har låst seg inne i onkelens lysthus. Etter dette går filmen i kronologisk rekkefølge, med noen ”flashbacks” til en strand der Ingemar og moren tøyser og ler.
Hovedpersonen i filmen, Ingemar, er som sagt en litt spesiell gutt. Hans beste venn er en hund, han har problemer med å drikke foran andre mennesker og til tider tror han også at han ER en hund! Dette er likevel kanskje ikke så rart, med tanke på at denne gutten ikke har det så lett. Faren har for lengst forlatt familien og laster nå bananer ved ekvator, mens morens tuberkulose gjør henne sprøere og sprøere for hver dag som går. For å komme seg gjennom den tunge hverdagen har Ingemar kommet opp med en overlevelsesteori, som sier: "Man måste jämföra!" På denne måten sammenligner han sin situasjon med andre som har hatt det enda verre, som f.eks. hunden Laika, da hun ble sendt opp i verdensrommet uten noen sjanse for å komme tilbake til jorden igjen. Ingemar er i begynnelsen av filmen en ganske sjenert type, men etter hvert som han flytter til Småland, forandrer han seg og blir en mer omgjengelig glad og leende type.
Den eldre broren til Ingemar er derimot helt annerledes. Han er en tøff fyr som holder følelsene sine skjult, men samtidig så passer han både på broren sin og hjelper moren med oppgaver i hjemmet. Vi møter Ingemars storebror ganske tidlig, men når de skiller lag etter morens død, ser vi ikke noe mer til han.
Moren til Ingemar er egentlig en veldig snill og omtenksom kvinne, men pga sykdommen hennes er hun blitt veldig sliten og stressa. Det koker til tider over for henne når Ingemar og broren lager for mye rabalder, som i starten av filmen da Ingemar hadde pisset på seg. Vi ser på disse ”flasbacksene” av Ingemar og moren at hun tydeligvis har vært en mer livligere dame før.
Onkelen som Ingemar flytter til, er en veldig barnslig og morsom mann. Han tar seg av Ingemar som om det skulle vært hans egen sønn og hjelper han virkelig å komme ut av den triste perioden han har vært i.
Saga er som du leste tidligere en skikkelig gutte-jente. Hun har kort hår, går i gutteklær og spiller på bygdas fotballag, der hun by the way eier gutta! Det er likevel boksing som er hennes store lidenskap og også her banker hun alle, bokstavelig talt. Hun blir raskt venn med Ingemar og etter en stund blir hun også forelsket i han. Mot slutten av filmen blir de kjærester og Saga innser at hun faktisk er en jente.
Handlingen i filmen foregår for det meste i den lille bygda i Småland og i byen der moren til de to brødrene bor. Mellom disse to stedene har regissøren dannet klare kontraster ved at det er ganske dystert i byen med mørke farger, mens det i Småland er mye klarere og ”glade” farger. Dette passer godt med at livet til Ingemar er ganske trist i byen med moren, men når han kommer til Småland blir det mye bedre.
Filmen utspiller seg for akkurat 50 år siden i 1959, noe vi tydelig kan se på klærne som blir brukt, glassverket der onkelen til Ingemar jobber, på den lille svarthvitt-tven og ved at det er VM i boksing, der alle heier på ”Ingo” Johansson.
Ja, da var det dags for å skrive litt om de filmatiske virkemidlene som ble brukt i filmen, men for å si det sånn så er det ikke om scenen er filmet i froske- eller fugleperspektiv eller om det er halvnært eller ultranært bildeutsnitt jeg konsentrerer meg om når jeg ser på film! Derfor har jeg ikke så mange eksempler på virkemidler å komme med.
Budskapet i filmen er vel noe med at det finnes et lys i enden av tunnelen og at selv om alt virker forferdelig akkurat nå, så gjelder det bare å beholde troen og du vil finne ut av det, sånn som Ingemar i filmen.
Jeg synes ”Mitt liv som hund” var en helt grei film. Storyen er veldig bra, men filmen ble rett og slett litt for kjedelig for min del. Det var riktignok en del morsomme situasjoner, men mellom disse situasjonene skjedde det dessverre litt for lite. Det er likevel en film jeg ville anbefalt, men ikke til venner av meg. Jeg tror filmen ville passet bedre til foreldrene våre eller besteforeldrene våre for den saks skyld, enn det den gjorde til oss.
Under kan du se to klipp fra filmen. Det første viser en av morens raserianfall og det andre viser Ingemar som leser til "farbror Arvidsson" fra et dameundertøymagasin!
-Emil
Bildet er hentet her
