Brasil – Norge. En fantstisk fotballkamp!

Brasil – Norge
Hvis Norge er våt sement
er Brasil en syngende elv
hvis Norge er lårhøner
er Brasil flytende muskler
hvis Norge er en gjedde på grunna i
indre Østfold
er Brasil en vakende piraja
under den finmaskete himmelen over Rio
hvis Norge er granlegger i den dypeste snø
er Brasil palmekroner i silende sol

og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene

den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge

nå er det nordlys i Sør-Amerika
og det snør på Copacabana
i Stryn gror palmene inn i månen
og det regner kaffe resten av natta

og karnevalet går med
pæler

Lars Saabye Christensen (Fra pasninger, 1998)

Dette diktet heter ”Brasil-Norge” og er skrevet av forfatteren Lars Saabye Christensen. Den er gitt ut i samlingen pasninger i 1998. Motivet i diktet er en sammenligning av Norge med Brasil. Norge fremstår som veldig negativt, mens Brasil er veldig positivt. Et eksempel på dette kommer allerede i den første ”setningen”, ”Hvis Norge er våt sement, er Brasil en syngende elv”.

Temaet i diktet er den fantastiske fotballkampen i VM mellom Brasil og Norge i det samme året, der Norge slo Brasil, mot all odds.
Diktet består, spesielt i starten av en rekke gjentagelser: Hvis Norge er…., er Brasil…. Det er også en viss rytme i diktet, men denne endrer seg etter hvert og takten blir raskere. Diktet er delt opp i 5 strofer, av ulik lengde og med ulikt antall verselinjer.
Diktet har ingen form for rim eller bokstavrim. Dette gjør diktet litt mer rotete, men samtidig kan det virke litt ”dypere”.

Selv om diktet egentlig handler om fotballkampen mellom Brasil og Norge, står det ingen ting konkret om akkurat den kampen. Det er opp til leseren å kunne tolke dette.
Som sagt tidligere, består teksten av en del gjentagelser. Det er for det meste den første strofen som har gjentagelser og det gir strofen en klar rytme.
Setningene i diktet er veldig ufullstendige, ved at det ikke finnes spor av verken komma eller punktum. I tillegg henger ikke setningene/verselinjene spesielt godt sammen, fordi det sjelden blir brukt bindeledd, som f.eks. ”så” mellom linjene.

Gjennom hele diktet er det kontraster mellom Norge og Brasil, der Brasil er det fantastiske og flotte, mens Norge ikke er så flott, for å si det sånn.
Dette diktet skal, som sagt før, symbolisere fotballkampen der Norge slo Brasil. I starten av diktet blir Brasil skildret som bedre enn Norge i mange ulike ”grener”, som kan symbolisere at Brasil var bedre enn Norge på alle deler av banen. Så skjer det, Norge slår Brasil mot all odds, og dette er beskrevet i diktet slik:

og så skjer det likevel:
den norske skogen reiser seg
og sprenger tregrensene

den stiger langs sine stammer
rister sine røtter løs
og legger et helt kontinent
i kram skygge

Dette viser oss at Norge har gjort det umulige, og sprenger sine grenser, for så å legge Brasil bak seg i skyggen.
Budskapet i diktet er da at selv om noen virker helt mørkt, trist og umulig, gjelder det bare å beholde håpet, troen og viljen, så kan man oppnå nesten alt!


-Emil & co

Bildet er hentet her

Liten? Jeg? Langtifra!

Da jeg trodde livet ikke kunne bli bedre, med hauger av lekser, prøver og innleveringer og kose seg med, så fikk jeg, og klassen da, æren av å starte med lyrikk. Jeg kan ikke si at jeg jublet, hoppet opp på pulten og begynte å danse, fordi det gjorde jeg aldeles ikke! Jeg kan ærlig si at jeg aldri har vært en stor ”fan” av lyrikk, men deler av det kan faktisk være utrolig festlig. Da tenker jeg selvsagt på å lage morsomme rim og ha såkalte ”rimebattler”, der man skriver stygge ting om hverandre ved bruk av rim, selvsagt bare på tull da:P

Lyrikk er en av de store skjønnlitterære sjangerne og man forbinder det ofte med poesi eller dikt. Lyriske tekster bruker færre ord enn f.eks. en roman til å få frem en ”fortelling”, og man må derfor tenke litt selv for å forstå handlingen. ”Å lese mellom linjene”, er det et uttrykk som sier, og dette er veldig viktig i lyrikken. For å få frem en dypere mening i diktet, bruker forfatteren ofte enkelte språklige virkemidler, først og fremst symboler. Man kan faktisk tro at diktet bare handler om en vanlig tur i parken, når den egentlig tar for seg terrorisme! Lyrikk kan også ha en viss rytme, som gjør at det minner litt om sanger.

Mauren
Liten?
Jeg?
Langt ifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv
kanskje?

Diktet jeg valgte heter Mauren(som jeg håper du fikk med deg!), og den er skrevet av Inger Hagerup. Den er gitt ut i den barnslige diktsamlingen hennes ”Så rart” i 1971. Jeg hentet det her.

Jeg valgte dette diktet, fordi det er rett og slett det første diktet jeg tenker på. Jeg hørte det da jeg var liten og da jeg gikk på barneskolen leste vi det også flere ganger, så jeg føler at jeg virkelig kjenner dette diktet, og jeg kan det faktisk helt utenat! Dette korte diktet om en maur, sier så utrolig mye om virkeligheten at, at jeg blir helt varm inni meg hver gang jeg leser det. OK da, kanskje litt overdrevent, men det er virkelig et skikkelig bra dikt, folkens!

”Mauren” er, som du ser et relativt kort dikt og verselinjene er svært korte.

Mauren i diktet er tydelig sikker på seg selv. Selv om vi vet at maur er bittebittesmå, så føler han seg ”akkurat stor nok”, som han sier selv. I en større sammenheng handler også diktet om at det er faktisk ingen som er ”større enn seg selv”, og at alle er like mye verdt, enten du er stor eller liten, pen eller stygg, eller svart eller hvit. Mauren sier også at det holder å være seg selv, og man trenger ikke å være noen man ikke er.

Så hva kan vi lære av dette diktet?: Vær deg selv, and be proud of it!

-Emil

Bildet er hentet her

Norsken blir digitalisert!

Godt nyttår alle sammen, selv om det begynner å bli en stund siden nå:P

Før jul begynte vi på en oppgave, som hadde det fancy’e navnet digital fortelling. Dette gikk ut på å skrive en fortelling eller et slags manus, om et spesielt tema vi valgte selv. Deretter skulle vi lese dette inn i et program kalt Photostory på pc’en, som om det var en lydbok, men i tillegg skulle vi legge til passende bilder og litt heftig musikk, slik at det ferdige produktet ble en helaftens spillefilm.

Jeg kom på gruppe med Magnus og Even, som viste seg å passe veldig bra. Magnus, bedre kjent som DJ Mysen eller Sandvikarevyens Lydsjef, er da en kløpper på alt som har med lyd og musikk og sånt, og Even, som er en reser på alle mulige programmer på pc’en, som Photoshop og Audacity og gudene vet hva! Jeg derimot, er ingen av delene, så det jeg kunne stille opp med var for det meste fantasi og litt skriveegenskaper, og jeg endte derfor opp med å skrive det meste av manuset.

Nå høres det kanskje ut som vi bare har gjort hver vår del av oppgaven og samlet det sammen tilslutt, men slik var det aldeles ikke. Manuset var vi ferdige med før jul og da gjenstod det ”bare” å spille inn og redigere og sånt. Torsdag, dagen før ”the grand opening”, dro vi alle tre hjem til Magnus rett fra skolen, for å gjøre ferdig prosjektet. Vi var der sånn rundt 2, så jeg og Even regnet med å være hjemme til middag, men den rakk vi ikke, for å si det sånn. 8 timer i strekk, satt vi hjemme klemt sammen i den lille sofaen til Magnus, svette og sultne! Likevel var det en utrolig morsom ettermiddag og vi la oss alle den kvelden, med krampe i magen etter å ha ledd oss til gråten gang på gang.

Fortellingen vår tar opp temaet mot og den handler om mobbeofferet Steffen, som er fullstendig forelsket i den peneste jenta på skolen, Line. Problemet er at Steffen ikke tørr å prate med henne i det hele tatt og i tillegg er Line sammen med Steffens verste mareritt, skolens største bølle, Morten. Fortellingen går over en dag av Steffens liv hvor alt avhenger av at Steffen tar til seg motet, og jeg trenger vel ikke å si mer enn at den har en god gammeldags ”happy ending”.

Det største problemet vi støtte på underveis, var stemmene. Fortellingen involverer flere kvinner/jenter, noe som betyr jentestemmer, og som du sikkert skjønner kan det bli litt vanskelig når du kun er gutter på gruppa! Problemet løste vi med å gjøre til stemmene våre selv, noe som førte til masse latter og dette førte også til at vi måtte spille inn sekvensene våre på nytt og på nytt.

Jeg synes den ferdige filmen vår ble veldig bra, noe jeg vet at Magnus og Even er enig i. Etter mye prøving og feiling fikk vi tilslutt passet til musikken og jeg må si at ”Fight-scenen” med Kill Bill musikken er virkelig noe vi, men spesielt Magnus kan være stolte av. Det er selvsagt en del detaljer som kunne vært bedre. Avslutningen vår var tydeligvis for klisjé og til tider var desibelen på replikkene til Magnus, nok til å sprenge trommehinnene til noen stakkars pensjonister som var ute på spasertur i BI-parken, eller knuse rutene i klasserommet, for den saks skyld.

Tilslutt vil jeg si litt om de andre digitale fortellingene i klassen, som for øvrig også var veldig bra. Spesielt likte jeg Linn, Marte og Kjersti sin og Bettina, Simen og Steffen sin, ikke nødvendigvis fordi fortellingene var så mye bedre enn de andre sine, men de hadde bl.a. klart å passe til musikken i forhold til det de sa, veldig bra. Dette i motsetning til noen andre grupper som hadde så høy musikk at det var nesten umulig å høre hva som ble sagt.

Alt i alt må jeg si at dette har vært en utrolig morsom oppgave og jeg håper på flere lignende i fremtiden.

-Emil

P.S. Her er filmen vår om du ønsker å ta en titt ;)