”Ta livet som det faller seg, ja ta det som det faller seg…” Denne sangen fremført så herlig av bjørnen Baloo og den spinkle gutten Mowgli ikledd en liten rød speedo er vel for det meste det jeg husker av Disneys versjon av Jungleboken. Fredag for to uker siden fikk jeg frisket opp i disse minnene da vi besøkte Det Norske Teateret for å se forestillingen Jungleboken satt opp på en litt røffere måte.
Vi ankom teateret rundt 11 og det første vi gjorde var å møte ”Dansefebervinneren” Adil, som har hovedrollen i stykket som Mowgli! Det må sies at det var ganske kult å møte denne danseren jeg hadde sett måke alle motstanderne sine av banen med sine umenneskelige triks og ”moves” på tv for noen år siden. Det som nå skjedde var at Adil fortalte oss livshistorien og da mener jeg virkelig hele kaka, for her var det ikke akkurat mangel på detaljer! Han fortalte om sin vanskelige oppvekst og vi skjønte etter hvert hvor viktig det var for han å spille rollen som Mowgli, som gjenspeilet han eget liv.
Etter en kort tur gjennom kulissene var det tid for å danse, noe jeg ikke kan si jeg hoppet opp i lufta og jublet for! Vi skulle bli delt inn i tre grupper og siden vi var tre klasser med på turen, kan du jo gjette hvordan vi ble delt inn…?! Min klasse/gruppe ble kalt ulvegruppa og vi skulle lære oss en ifølge koreografen, enkel koreografi. For meg ble ikke dette så ”enkelt” og jeg kan vel ikke si at jeg lett kommer til å bli den neste vinneren av ”So you think you can dance”. Det ble så mye hopp og sprett, venstre, høyre og opp og ned at jeg gikk helt i surr, men heldigvis var ikke jeg den eneste som slet litt. Ikke for å nevne navn, Peder, men du vil vel heller ikke bli den neste Adil! :P
Svette og blodige kom vi ut av ”dansestudioet” og fikk heldigvis litt tid til å roe ned pulsen med tre og en halv time fri før vi skulle tilbake til teateret. På denne tiden ble det bl.a. en tur på Egon der ”spis alt du vil”-kampanjen var uimotståelig, før det var tid for hovedpunktet: selve forestillingen!
Jeg har aldri vært en stor fan av teater, men etter å ha sett Jungleboken, har jeg fullstendig endret mening! De hadde tatt den gode gamle historien om Mowgli, som lever sammen med dyrene i jungelen, som de fleste av oss kjenner best fra Disney-filmen og gjort en veldig spennende vri på den. Jeg skal ikke gå så veldig inn på detaljer, men det som har skjedd er at menneskene har ødelagt byene med forurensing og. l og flytter ut mot landet. Dette tvinger dyrene inn i byene og den såkalte asfaltjungelen! I tillegg til den gode storyen var karakterene i historie gjenskapt utrolig bra. Bagheera, Baloo, apene og Shere Khan var eksempler på dette, men den karakteren som var mest enestående var slangen Kaa, som ble spilt av en litt ”småkåt” Uma Thurman-etterligning!
Det som kanskje gjorde dette teateret så appellerende til ungdom som det var, var at det var så utrolig mye bra koreografert dans og god bruk av sanger vi kunne forholde oss til. Det hjelper selvsagt også med folk som Adil som spretter rundt på scenen med saltoer og andre triks, som gir tilskuerne hakeslepp ned på knærne av beundring!
Ellers var det meste veldig proft der på Det Norske Teateret, med vindmaskiner, 2500 lyskastere og fantastiske kulisser!
Jeg håper på flere slike turer, som lett slår en vanlig skoledag 10 av 10!
- Emil
Bildet er hentet fra(31/10-08):
